En dedikert aktør for feltetDet er behov for at noen – en organisasjon eller rolle – kan jobbe aktivt med og for skaperverkstedene over tid. Norway Makers drives av frivillighet og har begrenset kapasitet, men det er et ønske om å formalisere dette arbeidet.

Register over skaperverkstederEt oversiktlig og oppdatert register som dokumenterer hvilke verksteder som finnes, hva de tilbyr, og hvordan de er organisert – til nytte for samarbeid, besøkende og nyoppstartede verksteder.

KommunikasjonsplattformDet finnes ulike løsninger, og det ble ikke landet på én, men behovet er tydelig: et sted der verkstedene kan dele informasjon, koordinere arrangementer og holde hverandre oppdatert.

Felles arrangementskalenderEn delt kalender over aktiviteter i hele nettverket – gjerne automatisert slik at det ikke krever manuell oppfølging. Verkstedene bør kunne legge inn selv, og informasjonen spres videre.

Kurs og opplæring for verkstederØkonomi, drift og organisering er områder der mange trenger støtte. Felles kursressurser ville senke terskelen for nye og eksisterende verksteder.

Felles front utadLobbyarbeid overfor både regjering og kommune krever en samlet stemme. Synlighet og innflytelse øker når feltet opptrer koordinert.

Frivillighet er ikke én tingGrensen mellom frivillig og lønnet arbeid er en glidende skala, og ulike verksteder har funnet svært ulike løsninger. Det finnes ingen fasit som passer alle.

Kulturelle forskjellerNorge har en sterk dugnadskultur, men langsiktig frivillighet er mindre utbredt enn i f.eks. USA. Idretten er et unntak – foreldre engasjerer seg fordi barna er der. Skaperverksteder mangler den samme naturlige inngangsbilletten.

Hva motiverer frivillige?Å forstå hva den enkelte ønsker å få ut av innsatsen sin er avgjørende. Gruppen ønsket å samle erfaringer fra alle maker-organisasjoner om hvordan de bruker og motiverer frivillige – som en felles læringsressurs.

Analoge organisasjoner som modellGruppen diskuterte hva skaperverksteder ligner på: båtlag, musikk­festivaler – til og med Hells Angels ble nevnt med et smil. Felles for de beste eksemplene er tydelige kortsiktige mål innenfor et langsiktig fellesskap.

Drift må finansieres – ikke bare prosjekterKommuner og stat ønsker frivillighet, men ser sjelden behovet for å finansiere den driften som muliggjør frivilligheten. Det må jobbes aktivt for at «drift» anerkjennes som finansieringsverdig.

Noen må organisere de frivillige – og det er ikke frivillig arbeidFestivaler betaler folk til å koordinere frivillige. Skaperverksteder trenger det samme. Å administrere frivillige krever investert tid som må finansieres – ingen melder seg frivillig til å lage regneark.

Synlighet og lav terskel innMange vet ikke at de passer på et skaperverksted. Første utfordring er å gjøre det tydelig utenfra hva dette stedet er og at det er for dem – uten at de allerede har et prosjekt klart.

Romløsning og møtestederPlanløsningen er ikke nøytral. Et rom alle må gjennom, en naturlig samlingsflate og kaffemaskin på riktig sted er ikke tilfeldig. Fysisk utforming kan aktivt skape sosiale møter og gjøre at folk kommer tilbake.

Mening som inngangsport for ungeYngre brukere motiveres gjerne av noe større enn selve prosjektet – at man bidrar til noe som betyr noe. Et eksempel fra diskusjonen: å sy klær av brukte tekstiler handler om miljøet, ikke bare om sying.

La folk mestre – ikke gjør det for demDet er en reell fare for at erfarne brukere eller ansatte bare overtar prosjekter for besøkende. Balansen mellom å hjelpe og å la folk erfare mestring selv er krevende, men avgjørende for at folk eier sin egen prosess.

Fire konkrete forslag

1. Arranger samtaler der folk deler prosjekter og hva som gikk galt – ikke bare suksessene.
2. Vis oppnåelige prosjekter som nye kan fullføre, med tydelige steg i prosessen.
3. Ha gode starterforslag klare for folk som kommer inn uten idé om hva de vil lage.
4. Synliggjør iterasjonsprosessen – vis hvordan reelt arbeid faktisk ser ut.